Hva skal til for å bevare eller undersøke et kulturminne og hvem bryr seg med det? Kommentar til debatten omkring Kjempenhøy.

Å ta vare på kulturminner har alltid vært et viktig hensyn for lokalsamfunner. Det er hovedgrunnen til at vi ennå i dag har et stort antall kulturminner i landskapet. Norge er spesiell i en internasjonal sammenheng ved at dette ansvaret nesten totalt er overtatt av staten. Dette henger sammen med kampen for selvstendighet fra Sverige i siste halvdel av 1800-tallet. Derfor er kulturminneforvaltning sett på som viktig for nasjonen. Likevel er dette et konfliktfylt felt med sterke interessemotsetninger.

På 70-tallet definerte staten kulturminnevern som en del av miljøvernet. Vernemyndighetene har som mål at det som er definert som verneverdig skal ha et effektivt vern. Loven har etablert et skille der alle kulturminner som er eldre enn reformasjonen har et absolutt og automatisk vern. Yngre kulturminner kan fredes etter særskilt vurdering. Dette fører med seg store interessemotsetninger. Det er også konflikter knyttet til den spesielle statusen som er gitt samiske kulturminner. Det er vernemyndighetene som har myndighet til å gi dispensasjon til å fjerne et fredet kulturminne.

Men, det er mange andre aktører i dette feltet:
• Universitet og andre forskningsinstitusjoner ønsker å undersøke kulturminner som passer inn i større prosjekt som man arbeider med. Det medfører inngrep og ødeleggelse og er derfor problematisk. 
• Historielag og andre historieinteresserte grupper ønsker ofte at forskningsprosjekt blir etablert for undersøkelse av kulturminner som de oppfatter som viktige for lokalmiljøet, men uten at de får gehør for dette.
• Tiltakshavere som fremmer utbyggingsprosjekter opplever det som problematisk at det ligger kulturminner der de har tenkt å bruke gravemaskin eller dynamitt. De har ikke alltid lett for å akseptere at spor etter våre forfedre er viktige.
• Reiselivsbedrifter ønsker noen ganger å markedsføre lokalsamfunnet sitt som attraktivt ved hjelp av kulturminner som gis glansfulle tolkninger det ikke er grunnlag for. 
• Grunneiere har ofte interesser som går på tvers av de hensyn som staten har definert.

Dette er et uryddig felt der det ofte er uenighet om verneverdier. Da er det viktig å forstå rollene til de involverte. Reidar Bertelsen vil kikke bak «fasadene» til de ulike aktørene og komme med anekdoter fra et langt liv som arkeolog.

INNGANG:
Billett kr 100,- for voksne. Gratis for barn under 18 år. Billett kjøpes i museumsbutikken hos Sortland Museum i åpningstiden tir-lør kl. 11-15 og i timen før foredraget starter.

Vel møtt til et spennende foredrag!

Arrangører: Sortland Museum i samarbeid med Sortland bibliotek

Praktisk info

Varighet: ca 1,5 time

Arrangør: Sortland Museum i samarbeid med Sortland bibliotek

Anbefalinger

Les mer Gratis
Gratis
Les mer Gratis
Gratis