Kulturminneplan for Sortland

Kulturminneplan for Sortland 

Riksantikvaren har oppfordret kommunene til å lage egne kulturminneplaner som gir kommunen grunnlag for å ta en aktiv rolle i prioriteringer mellom det som er viktig å bevare, og det som er mindre viktig. Dette er nødvendig for arealutnyttelse, men også for bruk av kulturminnene i næringsvirksomhet, undervisning og fritidsaktivitet.

I januar 2017 vedtok Sortland formannskap at det skulle utarbeides en Kulturminneplan for Sortland med et planprogram som beskriver hvordan arbeidet skulle organiseres og gjennomføres. Det ble deretter søkt Riksantikvaren om tilskudd. Alle kommuner som utarbeider slike planer mottar kr. 100.000,- i støtte. 

I flere deler av Sortland har vi pressområder. Det er positivt for en kommune at det skjer utvikling og nyetableringer. Samtidig er Sortland rik på fysiske kulturminner, og mange kan vi med sikkerhet si ennå ikke er kartlagte. En vedtatt kulturminneplan vil gjøre forvaltningsoppgaver enklere, og vil kunne fremme nye utviklingsmuligheter i kommunen. 

Kulturminnene i Sortland kan knyttes til utviklingen av  lokalsamfunn som er basert på allsidighet innenfor industri, jordbruk, fiske, skoleutvikling, administrasjon osv.  
Rapporter utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren stadfester at mange av de vernede kulturminnene i Sortland allerede har gått tapt eller er skadet, og et viktig formål med planen er også å redusere slike tap for fremtida.

Det har vært gjennomført kartlegginger og registreringer av kulturminner fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. og flere av disse fins i ulike databaser (se www.kulturminnesok.no og www.askeladden.no).I tillegg et det utgitt bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur med verdifull informasjon om vår lokale kulturarv. Flere frivillige organisasjoner gjør et viktig arbeid med å registrere og formidle lokalhistorien, og Sortland kommune har tatt med kulturminner i flere av sine planer.

Riksantikvaren sier følgende om definisjonen av et kulturminne: alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Eksempler på dette kan være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Kulturminnene kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid, og kan fortelle oss mye om hvordan mennesker har levd til ulike tider.

Faste arkeologiske kulturminner fra 1537 og eldre, alle stående bygg fra før1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år fredes automatisk av Riksantikvaren. I tillegg kan Riksantikvaren frede bygninger med mer fra nyere tid. Og viktigst: Kommunen kan selv vedta å verne bygg, steder med mer, og det er den prosessen som nå igangsettes.

Er kulturminnene og en slik plan så viktige da?
Ja. Det har bodd mennesker i Sortland i tusenvis av år. Kulturminner er noe av det vi bygger vår identitet på, og bidrar med viktig kunnskap som vi kan dra nytte av i dag og i fremtiden.

En arbeidsgruppe er oppnevnt for å lede prosessen, og vi planlegger å invitere til møter rundt om i bygdene og på tettstedet, og starter dette arbeidet i løpet av kort tid på Hinnøya-siden av Sortland. Målsettingen er å ha et planforslag ferdig i løpet av høsten 2019, og som andre planer, skal denne også rulleres og nye kulturminner og tema kan tas inn.

Arbeidsgruppa, som er sammensatt slik:
Mathis Mathisen, Sortland historielag
Ane Høyem, Sortland museum
Brynjar Pettersen, Museum Nord
Helle Næss, Sortland kommune
Sigbjørn Throdsen, Sortland kommune
Mona Dahl, Kulturfabrikken KF

Vi inviterer lag, foreninger, næringsliv, institusjoner og enkeltpersoner til å bidra i prosessen for å få gode møteplasser med kunnskapsformidling og diskusjoner frem mot en ferdig kulturminneplan for Sortland.